Overhaling av Elektromotor 2 av 2

Ø .: Her ser vi motorens deler: buret/huset, rotoren, endelokk, lagre, vifte og akkumulatoren.N.: Her ser vi tydelig rotorens vridning i forhold til buret.

Her ser vi motorens koblingsbrett, der kan vi koble den på stjerne- eller deltakobling. Det er også mulig å endre rotasjonene, men den vil ikke være like kraftig da. Les mer om dette på egn side (øverst).Nth.: buret sett ovenifra. Det er en liten pasning mellom rotoren og buret så den skal rotere fritt, men blir avstanden for stor vi ikke iduksjonskreftene blir sote nok til å drive den rundt. 

Her trekker jeg av lageret, måler det og akselen med et mikrometer. Deretter presser jeg det på igjen ved hjelp av en presse med hylsesett. 

Motorens virksmåte:

Trefaset Kortsluttningsmotor (AC)

De viktigste delene i en kortslutningsmotor er statoren som er stillesående og rotoren som som roterer. Statoren er laget av tynneblikkplater, som har spor som det ligger viklinger i. Den har for eksempel tre spoler med 120° mellomrom. I en motor med seks spoler ville det vert 60° mellom spolene osv. I en trefasemotor er antall viklinger delelig med tre. Vikligene er plassert konsentrisk om rotoren.

Rotoren ligger i motorens senterlinje og en en sylindrisk metallstav med utsparringer der det ligger lederstaver enten av kobber eller aluminium. Ved rotorendene (der lagrene ligger) er endestavene forbundet med kortslutningsringer av flussølv som blir smeltet på plass ved hjelp av induskjonsvarme som ikke smelter lederstavene. Stavene ligger rundt som et bur, derav navnet burvikling. Dette buret har en svak vridning. 

Statorviklingene er koblet til et vekselstrømnett som lar strømmen i viklingene stige og falle med strømmens frekvens. Dette frambringer et magnetisk felt som også varierer med strømmens frekvens. Denne strømen forårsaker en sterk strøm i lederstavene gjennom induksjon. Samtidig lager lederstavene et sterkt magnetfelt omkring kortslutningene.

Disse magnetiske feltene, i statoren og rotore, støter fra hverandre. Dette fører til moment og bevegelse. Turtallet til rotoren er 3-10% lavere enn omdreiningstalet til magnetfeltet. Dette kaller vi for asynkront, derav sidenavnet asynkron kortslutningsmotor.

Disse motorene kan i teorien ha tre spoler, men for å sikre en god start- og riktig dreieretning, har de ofte seks spoler i 60° (topolt) eller tolv spoler i 30° vinkel (firepolt). En topolt motor har som oftest et turtall på 2700rpm, mens en firepolt har mellom 1350-1500rpm, alt etter etterslepet.

I de asonkrone kortslutningsmotorene trengs det ikke strømforsyning utenfra til rotoren, da dette oppstår ved induksjonen. Denne konstruksjonen er enkel og er defor veldig vanlig fordi den trenger lite vedlikehold, har lang levetid og er lite ømfintlig mot for eksempel overspenning.

• planlegge og utføre arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og prosedyrer
• demontere, reparere, montere og funksjonsteste mekaniske komponenter i bedriftens produksjon
• sette sammen, modifisere og teste mekaniske komponenter i tråd med spesifikasjoner
• utføre vedlikehold og reparasjoner i tråd med gjeldende regelverk og produsentens tekniske dokumentasjon
• planlegge arbeidsoppdrag og utføre vedlikehold, feilsøke, reparere og funksjonsteste mekaniske komponenter og redegjøre for alternative løsninger
• koble fra og til det elektriske systemet ved reparasjons- og vedlikeholdsarbeid i tråd med gjeldende regelverk
• utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med rutiner og gjeldende regelverk