Vi
velger materialene til delene vi trenger ut ifra pris og bruksområde.
Pumpen
med dens tilhørende komponenter er som oftest laget av et metall eller en
metallegering. Grov sett kan vi dele jern- og stålmaterialene inn i konstruksjonsstål,
verktøystål og støpegods. Stål er en legering med hovedinnhold av jern (Fe),
med andre komponenter som karbon (C) og mangan (Mn). Innholdet av disse tilleggsstoffene,
der karbon er vanligst, er relativt lite fra 0,1-3,6%. I legeringer der vi har
krom kan vi ofte finne mer enn 12%. Innholdet av karbon går fra minst i
konstruksjonsstål til mest i støpegods. Oftest betyr mer karbon dessverre
dårligere sveisbarhet. Pumpehus, som oftest er laget av støpejern, vil derfor
være vanskelig å reparere. Prisen på materialene stiger med finheten, og legeringer
er vesentlig dyrere enn råmetallene. Ofte kan dette rettferdiggjøres ved at
legeringene holder lengre enn råmetallene, og blir på sikt billigere i drift
siden de trenger mindre vedlikehold og utskifting.
Når
vi snakker om stål har de forskjellige betegnelser, for eksempel St 50-2. Dette er en kode for
strekkfastheten, altså hos mye aksialt trykk vi kan utsette den for. På koden
nevn ovenfor betyr dette: 50*9,81N/mm2=490N/mm2. Det
bakerste tallet står for kvalitetskoden, der 3 er best. Høyere tall tilsier
bedre motstand for sprøbrudd og bedre sveisbarhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar