Drev

Vi har i hovedsak to typer regulerbare drev kileremsdrev og tannhjulsdrev.

Kileremsdrev har to remskiver med forskjellige størrelser, som vi kobler kilereimer over. Ved små dreiemomenter holder det ofte med én reim, men ved større dreiemoment bruker vi flere reimer. Reimene kan overføre dreiemomentet gjennom friksjon mellom flankene på de trapesformede rillene i hjulene. Hvis overbelastning finner sted vil reima slure, slik blir det et enkelt vern mot overbelastning. Når man skal bytte ut kilereimer er det viktig å passe på hvor man har fingrene, de kan lett klemmes!

Vi har et utvekslingsforhold i, mellom reimskivene, det er dette som gjør at vi kan regulere hastigheten.

Vi kan regulere reimdriften trinnløst eller trinnvis.

Når vi regulerer trinnvis buker vi de samme prinsippene vi kjenner fra tråsykkelen, vi legger reima mellom to hjul med forskjellig diameter. Vi legger reima passe stram, og vi kan regulere dette med et tredje regulerbart hjul.

Når vi skal regulere kraftoverføringen trinnløst bruker vi en reimvariator. På det meste kan en reimvariator yter et forhold på 1:10. Reimvariatoren har to kileskivepar som vi aksialt kan endre avstanden mellom. Vi endrer primært avstanden mellom kilene som sitter sammen på samme aksel. Dette endrer diameteren, dermed rotasjonstallet.

Tannhjulsdrev

Der det er nødvendig å endre utvekslingen mellom motor og maskin finner vi som oftest tannhjulsdrev. De er enkle i konstruksjonen og flenses ofte til drevsmotoren. Slik som med reimdrevet består tannhjulsdrevet av to eller flere hjul med forskjellig størrelse, men her finner vi også forskjellige antall tenner. Overføringen skjer ved at tennene griper inn i hverandre og lar kraften virke på flankene til det andre tannhjulet. Tannhjulene dreier i motsatt retning av hverandre. Hvis antallet tenner er forskjellig får vi et utvekslingsforhold i, hvis antallet er likt blir forholdet én. Turtallsreduksjonen foregår fra det lille hjulet til det store tannhjulet. Fordelen med denne løsningen er at momentet overføres uten nevneverdig forsinkelse.

Vi har flere typer tannhjulsdrev og vi navngir dem ettersom hvor de er plassert i forhold til motoren og maskinen. Hvis de ligger parallelt bruker vi en sylindrisk tannhjulsoveføring, som har en innvendig tannkrans.

Hvis vi plasserer akslene loddrett (normalt) på hverandre, enten vertikalt eller horisontalt, bruker vi et kjeglehjulsdrev (konisk). Selv om vikler på 90° er mest vanlig, går det med andre vinkler også.

Snekkehjulsdrevet bruker vi når motoren og maskinen står vinkelrett på hverandre, men ikke ligger i samme plan. Vi kan bruke snekkehjulsdrevet ved store utvekslinger, da snekkehjulet bare beveges med en tann slik som en engjenget skrue. Tannhjulet har her vridde tenner.

Når vi snakker om tannhjul er utvekslingsforholdet en viktig faktor, dette er tross alt en av hovedgrunnene til at vi bruker tannhjul. I sylindriske tannhjulsoverføringer regner vi ut forholder ved hjelp av antallet av tenner.

Når vi bruker snekkehjulsdrev, som er engjengede, er formelen enklere. Kort forklart; antallet tenner på tannhjulet er lik utvekslingsforholdet, noe som gjør at vi teoretisk kan ha forhold på flere hundre eller tusen.

Noen ganger har vi flere utvekslingsforhold, som når vi bruker tre eller flere tannhjul samtidig. For å finne den totale utvekslingen må vi multiplisere utvekslingene til alle tannhjulsparene som har kontakt med hverandre. F.eks.: hvis vi har tre tannhjul, (1, 2 og 3) må [1,2] og [2,3] multipliseres for å gi den totale utvekslingen. Hvis noen av parene har identiske tannhjul kan vi utelate dem, siden det ville gitt svaret én.