Varmeveksler

Oppgaven gikk ut på å overhale en tett varmeveksler med plateelementer. Den hadde gått tett, da mediet er ganske grumsete. Denne er notorisk for dette problemet og den er stadig til overhaling. Denne er en reserve for naboen, som har en mer pålitelig sneglehus-konstruksjon. Disse varmevekselerene benyttes for å spare damp til oppvarming. I den tilhørende kolonnen blir mediet varmet opp med damp, og avfallsstoffene faller til bunnen og går inn på den ene siden til varmeveksleren og forvarmer det nye mediet.

Platevarmevekslere består av en pakke med rettvinklede plater. De varmevekslende fluidene strømmer mellom platene. Mellemrommene mellom de enkelte platene er forbundet med hverandre ved gjennomføringer på en slik måte at det varmeavgivende fluidet flyter mellom to hulrom med det varmeopptakende fluidet og motsatt. platene er montert på en stangramme og tettet mot hverandre. De kan raskt trekkes fra hverandre for rengjøring og egner seg derfor for smussige fluider. I sammenbygd tilstand har platevarmevekserene en kompakt, plassbesparende konstruksjon med en høy ytelse i varmeoverføringen.

"Sneglehuset" heter egentlig spiralvarmeveksler. Den har to flate spiralformede strømningkanaler som dannes av to blikkplater som er viklet i spiralform, og som ligger i samme avstand til hverandre hele veien. Spiralblikkene er lukket med sidelokk i begge ender. Lokkene kan tas av for rengjøring.

Ett fluid strømmer inn i sentrum og ut ved periferien, mens det andre fluidet strømmer motsatt vei. Denne typen apparater brukes oftest med væsker, og kan kjøres begge veier.

Besøk på PVC

I dag besøkte jeg PVC-farikken på Herøya med personalsjefen. Der fikk jeg en liten omvisning samt hilse på "gutta". Grunnen er at jeg skal flyttes til høsten, og får dermed erfaring fra PVC-fabrikken også. Jeg vil etter planen være der i ett år før jeg returnerer til klor/VCM ett år før jeg igjen flyttes tilbake. Det virket meget bra der, med god orden og hyggelig personale.

Vannfiltrering

Denne jobben gikk ut på å montere et blindlokk på et plastrør som fører saltlake. Vi bruker denne laken i elektrolyseprosessen for å lage bla. klor. En spjeldventil hadde gått lekk, så den slapp igjennom en del lake. Denne tanken er viktig i prosessen da den filtrer vannet. Denne tanken benytter aktivt kull.

Aktivt kull er karbonmateriale som for det meste framstilles fra trekull. Materialet har et høyt overflateareal; ett gram aktivt kull har en overflate på omkring 500 m², og inneholder et stort antall mikroporer. Dette kan i seg selv gi tilstrekkelige aktive egenskaper, men kan også forbedres ytterligere med kjemisk behandling slik at 1 gram kan få en overflate opp til 1500 m². Dette kan bestemmes ved å måle absorbsjon av nitrogengass.

Dette kan vi benytte til å binde forurensninger og giftstoffer eller andre spesifikke stoffer. Dette har en rekke anvendelser, for eksempel:

• Gassrensing, f.eks filterpatroner for gassmasker

• Systemer for vannrensing.

• Binding av giftstoffer ved lettere diare og forgiftninger i mage og tarm

• Rensing av destillat ved alkoholproduksjon

1. Filtrering: Vann passerer gjennom et filter som fanger opp små partikler. Jo mindre porene er, jo mindre må partiklene være for å passere gjennom. Filtrering er i de fleste tilfeller ikke tilstrekkelig til å fjerne virus eller svært små partikler. I andre vannrensingsløsninger benyttes likevel filtrering for å fjerne partikler som ellers vil forstyrre de mer grundige rensemetodene.

1. Koking: Vann varmes til kokepunktet lenge nok til å ta livet av mikroorganismer som vanligvis lever i romtemperatur. I områder med hardt vann (vann med kalsiumsalter) vil kokingen føre til at noe av bikarbonat-ionene dekomponerer, slik at de feller ut. Denne ses som et hvitt lag som kan bygge seg opp i kjeler og lignende. Koking har den ulempen at den ikke fjerner stoffer med høyere kokepunkt enn vann, og faktisk oppkonsentrerer dem. Dette kommer av at noe av vannet fordamper ved koking.

1. Kullfilter: Kull, en form av karbon med høyt overflateareal, adsorberer mange kjemiske stoffer, også giftige. Vann filtreres gjennom aktivt kull for å fjerne slike stoffer. Metoden er utbredt til husholdningsfiltre og i akvarier.

1. Destillasjon: Destillasjon vil si å koke opp vannet slik at det fordamper og så kondensere dampen tilbake til vann, slik at de fleste oppløste stoffer blir igjen i kokekjelen. Selv destillasjon renser ikke vann fullstendig, fordi flyktige stoffer med kokepunkt nær eller lavere enn 100°C også fordamper. Likevel blir vannet ca. 99,9% rent med denne metoden.

1. Omvendt osmose: Omvendt osmose vil si presse det urene vannet gjennom en membran som slipper gjennom vann og andre små molekyler, men holder større molekyler tilbake. I teorien er omvendt osmose den mest grundige form for storskala vannrensing, men det er vanskelig å produsere gode nok membraner. Metoden brukes blant annet til avsalting av vann.

1. Ionebytterkromatografi: I dette tilfellet passerer vannet gjennom en kolonne med ionebytter-materiale som fanger opp metallioner kjemisk. Denne metoden brukes mye ilaboratorier, fordi det raskt kan lage et stort volum av svært rent vann. Vann produsert på denne måten kalles avionisert vann.

Seks vanlige måter å rense vann på er:

Nå man arbeider med plastrør må man passe på at man ikke trekket til for hardt, da røret kan sprekke. Vi benytter som oftest en momentnøkkel for å forsikre dette.

Vidre lesing:
http://www.purenviro.com/purenviro/no/blog/96-hva-er-aktivt-kull

• demontere, reparere, montere og funksjonsteste mekaniske komponenter i bedriftens produksjon
• velge materialer for bearbeiding ut fra arbeidstegninger og spesifikasjoner
• sette sammen, modifisere og teste mekaniske komponenter i tråd med spesifikasjoner
• utføre vedlikehold og reparasjoner i tråd med gjeldende regelverk og produsentens tekniske dokumentasjon
• planlegge arbeidsoppdrag og utføre vedlikehold, feilsøke, reparere og funksjonsteste mekaniske komponenter og redegjøre for alternative løsninger
• lage pakninger og bruke tetningsmaterialer i tråd med spesifikasjoner
• kontrollere og dokumentere utført arbeid i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystem velge oljer og smøre- og festemateriell i tråd med spesifikasjoner og produktdatablader

Tilbakeslagsventil (NRV)

Denne ventilen har mange av de samme egenskapene som PSVen har (se tidligere innlegg), men til forskjell skal denne slippe gjennom strømning i den ene retningen, men stoppe i den andre retningen.

• Membranventil. En av de aller enkleste formene for tilbakeslagsventil består en av en gummimembran liggende over et hull. Trykk nedenfra hullet vil få membranen til å løfte seg slik at gass eller væske kan strømme ut fra under membranen. Trykk ovenfra vil derimot klemme membranen ned mot hullet og forsegle det. I en peispuster brukes en lærlapp innenfor luftinntaket.

• Klaffventil. En variant av membranventilen består av en plate i et hardt materiale (gjerne metall, hardplast eller herdet gummi) som er hengslet på den ene siden slik at hele platen vipper opp eller klapper igjen avhengig av om trykket kommer nedenfra eller ovenfra. Når ventilen er lukket vil platen ligge på tvers av strømmen og blokkere den. Slike klaffventiler finnes i mange størrelser, men de største tilbakeslagsventilene er gjerne laget med denne konstruksjonen. En slik mekanisme er vanlig i vannklosetter, der de lukker røret mellom cisternen og klosettskålen. Når man trekker i snora vil klaffen bli løftet opp og toalettet bli skylt, ellers vil trykket fra vannet i sisternen holde klaffen på plass og forsegle utløpet. Klaffventiler vil ofte ha en fjær som holder ventilen lukket når det ikke er noe trykk som holder den åpen.

• Kuleventil. Kuleventilen består av en enkel kule som ligger i en traktformet del av røret. Tuten på trakten peker mot flytretningen. Selve kulen er dimensjonert slik at den vil blokkere tuten hvis den presses helt ned i trakten. Press ovenfra (mot flytretningen) vil presse kulen ned i trakten og derved blokkere ventilen, mens trykk nedenfra vil åpne den igjen.

Virkemåte 

Det finnes en rekke mekaniske utgaver av slike ventiler, prinsippet for alle er at det er trykket fra gassen eller væsken selv som i hovedsak åpner og lukker ventilen, selv om mange av dem også har mekaniske innretninger, gjerne en fjær for å sikre at ventilen lukker. Tilbakeslagsventiler blir gjerne montert vertikalt, slik at pluggen som skal stenge av mot tilbakeslag også trekkes ned av tyngdekraften.

• planlegge og utføre arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og prosedyrer
• demontere, reparere, montere og funksjonsteste mekaniske komponenter i bedriftens produksjon
• sette sammen, modifisere og teste mekaniske komponenter i tråd med spesifikasjoner
• utføre vedlikehold og reparasjoner i tråd med gjeldende regelverk og produsentens tekniske dokumentasjon
• planlegge arbeidsoppdrag og utføre vedlikehold, feilsøke, reparere og funksjonsteste mekaniske komponenter og redegjøre for alternative løsninger
• lage pakninger og bruke tetningsmaterialer i tråd med spesifikasjoner
• velge oljer og smøre- og festemateriell i tråd med spesifikasjoner og produktdatablader
• kontrollere og dokumentere utført arbeid i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystem
• utarbeide rapporter og fylle ut skjemaer i tråd med arbeidsoppgavene

Sikkerhetsventil (PSV)

En sikkerhetsventil er en åpningsmekanisme som automatisk slipper ut overtrykk fra dampkjeler, trykkbeholdere, varmtvannsberedere, varmeanlegg eller andre systemer når trykk eller temperatur overstiger et forhåndsinnstilt nivå. Bilens radiatorlokk tjener i de aller fleste tilfeller også som en fjærbelastet sikkerhetsventil. I noen systemer er sikkerhetsventilen supplert med et ekspansjonskar for å jevene ut termiske trykkvariasjoner.

Sikkerhetsventilen kom i vanlig bruk etter at dampmaskiner ble drivkraft i løpet av den industrielle revolusjonen. Kjeler uten sikring hadde en tendens til å eksplodere når overtrykket ble for stort.

Ventilene blir i dag brukt på mange apparater, fra autoklaver til oljerutvinningsutstyr og drivstofffylling for rakettutskytninger.

Utformingen av slike ventiler er følgelig svært variert både i form og størrelse. Hovedprinsippet er likevel det samme som de aller første: et lokk som åpner for å slippe ut overtrykk. «Lokket» kan være en tapp som står i et hull, med en vekt eller fjær som holder på plass. Lokket må slutte tett, og kunne styres nøyaktig tilbake på plass, samtidig som at ventilen ikke skal løses ut i utide eller kunne bli manipulert ut over det forsvarlige.

• planlegge og utføre arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og prosedyrer
• demontere, reparere, montere og funksjonsteste mekaniske komponenter i bedriftens produksjon
• sette sammen, modifisere og teste mekaniske komponenter i tråd med spesifikasjoner
• utføre vedlikehold og reparasjoner i tråd med gjeldende regelverk og produsentens tekniske dokumentasjon
• planlegge arbeidsoppdrag og utføre vedlikehold, feilsøke, reparere og funksjonsteste mekaniske komponenter og redegjøre for alternative løsninger
• lage pakninger og bruke tetningsmaterialer i tråd med spesifikasjoner
• velge oljer og smøre- og festemateriell i tråd med spesifikasjoner og produktdatablader
• kontrollere og dokumentere utført arbeid i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystem
• utarbeide rapporter og fylle ut skjemaer i tråd med arbeidsoppgavene

Avkoksing, pakningsbytte

Denne uken var det avkoksing på den ene crackeren, dvs. at man fjærner forkullet sot etter forbrenningen. Kokset er hardt og ligner kull i form og farge. Crackerens oppgave er å splitte/knuse (en. verb: to crack) store molekyler til mindre molekyler eller enkeltatomer. Når det er evkoksing betyr det å omorganisere mye av anlegget, noe som jør at vi må blinde av ventiler, enten med spader eller at vi tar ut ventilen og stenger med blindlokk. Noen av de større rørene eller bendene må også snus/flyttes. Ofte må vi få hjelp av kranbil, og da er det viktig at vi stropper og anhuker riktig og har et tydelig språk. 

Ofte må man bytte en del pakninger under slike operasjoner. De kommer i alle størrelser og materialer,men dette anlegger er kun av metall, så vi bruker grafittpakninger. De består av tynne grafittskiver mellom plastark, oftest i mange lag. Vi har både flatepakninger og profilpakninger i dette anlegget

De flate pakningene blir presset mellom to flater, mens vi med vi med profilpakninger mener en pakning som ligger i et spor og blir presset til sidene at den motstående flensen, som har en utadgående flate. Begge disse pakningstypene blir brukt til å tette flenser samt hus- og apparatdeksler.

For at disse tetningene skal fungere må det være en elastisk kraft eller trykk som virker på tegningsmaterialet. Det er likevel ikke mulig å lage en fullstendig tett pakning, da overflaten alltid er noe ujevn.

Når man skal bytte en pakning må man først åpne flensen for å ta vekk den gamle. Det er viktig å åpne/splitte den vekk fra deg så du slpper å bli eksponert for verken væske eller gass. Det er også lurt å la det stå igjen noen bolter så den kan trekkes sammen hvis det skulle være trykksatt.

Det er viktig at pakningsflaten er ren før man legger den nye på plass. Da må man skrape vekk gamle rester. Dette er ofte viktigere der man benytter profilpakninger, da disse er mindre/smalere. Noen ganger er flatene man ønsker å tette ikke standard størrelse (ND el. DN) og da må man lage pakninen selv. Man kutter disse ut av store ark av tetningsmaterialet. Når man bruker utstampere må man slå hard kun èn gang, hvis ikke kan man risikere at sporet ikke havner på det samme stedet. Det sammen gjelder for øvrig kjørnere. 

Til tross for noe gass i noen bend (fanget mellom to ventiler) ble det ingen eksponeringer eller skader, anlegget ble ferdig til beregnet tid, så dette var en vellykket jobb.

• planlegge og utføre arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og prosedyrer
• demontere, reparere, montere og funksjonsteste mekaniske komponenter i bedriftens produksjon
• velge materialer for bearbeiding ut fra arbeidstegninger og spesifikasjoner
• velge og bruke maskiner og utstyr til å skjære, kutte og sage i tråd med arbeidsoppdrag
• velge og bruke skjæreverktøy og sette opp bearbeidingsmaskiner i tråd med tegninger og arbeidsbeskrivelser
• utføre stropping, anhuking, signalgiving og rigging i tråd med gjeldende regelverk
• utføre vedlikehold og reparasjoner i tråd med gjeldende regelverk og produsentens tekniske dokumentasjon
• planlegge arbeidsoppdrag og utføre vedlikehold, feilsøke, reparere og funksjonsteste mekaniske komponenter og redegjøre for alternative løsninger
• lage pakninger og bruke tetningsmaterialer i tråd med spesifikasjoner

Overhaling av gear

Denne dagen måtte vi overhale et gear fordi splinten hadde knekt. Et gear (les: gir) er det som overfører kreftene fra rattet på en ventil til spjeldet/setet osv. Det fungerer som et snekkedrev, med et forholdstall likt med antall tenner, da skruen som sitter på rattstaget er engjenget. Splinten er overføringen av krefter mellon rattstaget og snekka. 

Da vi skulle hente rattet med gear (man kan koble dette av ventilen) satt det helt fast. For det første var de ikke mulig å vri på det, for det andre var den elt inpakket i isolasjon. Isolasjonen er rund en del rør for å forhindre enten varme eller kuldetap. De som lager disse har fagbrev som isolatører. Vi fikk det til slutt løs og tok det med til verkstedet. Selv etter å ha åpnet lokket kunne vi ikke turne hjulet. Det viste se av splinten var helt ødelagt. Her hadde skjerkreftene blitt så store at den hadde blitt klippet rett av. Rettere sagt hadde den blitt bøyd og det var mye arbeid i fjærne den igjen. Da vi skulle sette inn ny splint målte vi hullet og slo opp i VHB for å bestemme hvilken av størrelsene vi skule velge. Etter å ha byttet ut splinten byttet vi også fettet, da det er nødvendig for å forhindre korrosjon og unødvendig motstand. Dette er det samme fettet man benytter i lagre.

• planlegge og utføre arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og prosedyrer
• demontere, reparere, montere og funksjonsteste mekaniske komponenter i bedriftens produksjon
• sette sammen, modifisere og teste mekaniske komponenter i tråd med spesifikasjoner
• • utføre vedlikehold og reparasjoner i tråd med gjeldende regelverk og produsentens tekniske dokumentasjon
  • planlegge arbeidsoppdrag og utføre vedlikehold, feilsøke, reparere og funksjonsteste mekaniske komponenter og redegjøre for alternative løsninger
  • velge oljer og smøre- og festemateriell i tråd med spesifikasjoner og produktdatablader

Overhaling av Elektromotor 2 av 2

Ø .: Her ser vi motorens deler: buret/huset, rotoren, endelokk, lagre, vifte og akkumulatoren.N.: Her ser vi tydelig rotorens vridning i forhold til buret.

Her ser vi motorens koblingsbrett, der kan vi koble den på stjerne- eller deltakobling. Det er også mulig å endre rotasjonene, men den vil ikke være like kraftig da. Les mer om dette på egn side (øverst).Nth.: buret sett ovenifra. Det er en liten pasning mellom rotoren og buret så den skal rotere fritt, men blir avstanden for stor vi ikke iduksjonskreftene blir sote nok til å drive den rundt. 

Her trekker jeg av lageret, måler det og akselen med et mikrometer. Deretter presser jeg det på igjen ved hjelp av en presse med hylsesett. 

Motorens virksmåte:

Trefaset Kortsluttningsmotor (AC)

De viktigste delene i en kortslutningsmotor er statoren som er stillesående og rotoren som som roterer. Statoren er laget av tynneblikkplater, som har spor som det ligger viklinger i. Den har for eksempel tre spoler med 120° mellomrom. I en motor med seks spoler ville det vert 60° mellom spolene osv. I en trefasemotor er antall viklinger delelig med tre. Vikligene er plassert konsentrisk om rotoren.

Rotoren ligger i motorens senterlinje og en en sylindrisk metallstav med utsparringer der det ligger lederstaver enten av kobber eller aluminium. Ved rotorendene (der lagrene ligger) er endestavene forbundet med kortslutningsringer av flussølv som blir smeltet på plass ved hjelp av induskjonsvarme som ikke smelter lederstavene. Stavene ligger rundt som et bur, derav navnet burvikling. Dette buret har en svak vridning. 

Statorviklingene er koblet til et vekselstrømnett som lar strømmen i viklingene stige og falle med strømmens frekvens. Dette frambringer et magnetisk felt som også varierer med strømmens frekvens. Denne strømen forårsaker en sterk strøm i lederstavene gjennom induksjon. Samtidig lager lederstavene et sterkt magnetfelt omkring kortslutningene.

Disse magnetiske feltene, i statoren og rotore, støter fra hverandre. Dette fører til moment og bevegelse. Turtallet til rotoren er 3-10% lavere enn omdreiningstalet til magnetfeltet. Dette kaller vi for asynkront, derav sidenavnet asynkron kortslutningsmotor.

Disse motorene kan i teorien ha tre spoler, men for å sikre en god start- og riktig dreieretning, har de ofte seks spoler i 60° (topolt) eller tolv spoler i 30° vinkel (firepolt). En topolt motor har som oftest et turtall på 2700rpm, mens en firepolt har mellom 1350-1500rpm, alt etter etterslepet.

I de asonkrone kortslutningsmotorene trengs det ikke strømforsyning utenfra til rotoren, da dette oppstår ved induksjonen. Denne konstruksjonen er enkel og er defor veldig vanlig fordi den trenger lite vedlikehold, har lang levetid og er lite ømfintlig mot for eksempel overspenning.

• planlegge og utføre arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og prosedyrer
• demontere, reparere, montere og funksjonsteste mekaniske komponenter i bedriftens produksjon
• sette sammen, modifisere og teste mekaniske komponenter i tråd med spesifikasjoner
• utføre vedlikehold og reparasjoner i tråd med gjeldende regelverk og produsentens tekniske dokumentasjon
• planlegge arbeidsoppdrag og utføre vedlikehold, feilsøke, reparere og funksjonsteste mekaniske komponenter og redegjøre for alternative løsninger
• koble fra og til det elektriske systemet ved reparasjons- og vedlikeholdsarbeid i tråd med gjeldende regelverk
• utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med rutiner og gjeldende regelverk