Lagre

Vi bruker lagre i maskiner for at akslinger og andre maskinelementer kan rotere med så liten motstand som mulig. Vi kan også bruke dem for å holde komponenter på plass. Vi deler lagre inn i to hovedgrupper rulligslagre og glidelagre. Vi deler dem inn i undergrupper etter hvordan de er bygd opp og hvordan vi virker krefter på dem. Vi har for eksempel radial- og aksiallagre. Rullelagrene deler i inn i rulle-, kule-, og nålelagre, ettersom hvordan oppbygningen av rullene er. Vi plasserer ofte lagre på akseltappene.

Glidelagre

Glidelagrene fungerer ved at akslingen er understøttet av en tynn oljefilm som ligger i en lagerskål som er montert i lagerhuset. Disse skålene er laget av spesielle lagermetall-legeringer. Disse metallene må ha en veldig fin overfalte for å eliminere friksjon. Disse kan bestå av kopper, bly og tinn, slik som LgPbSn10. Gjennom en smørekanal blir de hele tiden tilført ny smørevæske. Glidelagre bruker vi der vi trenger å ta opp store menger krefter, men de gir noe større motstand enn rulligslagre. Oljefilmen må ha et høyt trykk for å kunne understøtte tunge komponenter, og vi bruker derfor en fortregningspumpe, gjerne manuell, for å oppnå ønsket trykk. Ulempen med glidelagre er at de ikke fungerer hvis trykket blir for lavt.

Rullingslagre

Rullingslagrene bruker, i motsetning til glidelagre, fysiske legemer for å oppta bevegelse og friksjon. Vi har ruller mellom de indre og ytre ringen i lagret. Den glidende friksjonen til glidelagrene blir erstattet av den mindre friksjonen som rullene har. Som følge av mindre friksjon kan ikke disse lagrene ta opp like mye krefter som glidelagrene. For at rullene skal holde seg på plass må det være en viss avstand mellom dem. Vi benytter kuler, sylinderruller, nåleruller, tønneruller og koniske ruller, alle med sine egne spesielle egenskaper. Rullingslagre kan være bygd for å tåle enten aksielt trykk eller radielt trykk. Vi har også noen andre typer som kan være en mellom-ting.

Ulempen med rullingslagre er den store ømfintligheten for korrosjon og skitt. Det er derfor meget viktig å holde dem rene og godt smørt, selv om dette kan yte noe friksjon. Lagrene er ofte godt beskyttet mot eksponering og denne påfyllingen av smørefett må derfor gjøres gjennom en fyllenippel. Dette fettet må etter en tid byttes ut. Dette kan vi lese av på en smøreplan fastsatt av organisasjonen eller produsenten. Se kapittelet om oppretting for utregning av forventet levetid.