Kompressorer

Skruekompressor:

En skruekompressor bruker vi når vi ønsker store mengder luft med relativt lavt trykk.Skruekompressorer er vanligvis et komplett driftsanlegg innebygget i et lyddempende kabinett. Innsugsluften kan trekkes inn gjennom en etterkjøler og kjøler da komprimert utgående luft. Sammen med innsugsluft tilføres også olje fra et sirkulasjonssystem. Oljen smører og tetter kompressorskruene i kompresjonen, likt med en væskeringskompressor, og kjøler den ved varmeopptak. Den komprimerte trykkluften passerer fra kompressorblokken til en separator.

I separatoren skilles trykkluft og olje slik at trykkluften fra kompressoren er filtrert til 5 ppm (generelt). Oljen sirkulerer på ny i et regulert system med kjøling i en oljekjøler og tilføres kompressorblokken.

Kompressorautomatikken regulerer start, avlastet drift og stopp av kompressoren, avhengig av luftforbruket og innstilt driftsmodus. En pressostat (trykkmåler) gir signal ved innkoblings- og utkoblingstrykk, og automatikken regulerer driften. Skruekompressorer kan lage trykk opptil 8.3 MPa. Fordelen med skruekompressorer ar at man unngår trykkslag.

Stempelkompressor:

En stempelkompressor er en type fortrengningskompressor som består av et stempel, en sylinder, en innløpsventil og en utløpsventil. Gassen som skal komprimeres, suges inn i kammeret når stemplet beveger seg slik at volumet øker. Når stemplet så beveger seg motsatt vei, presses gassen ut av sylinderen gjennom en utløpsventil. En stempelkompressor kan bestå av en eller flere sylindre, der flere stempler i rekke vil føre til høyere utløpstrykk. Vi kan få både tore mengder og/eller trykk med stempelkompressorer, men blir oftest brukt når vi trenger store trykk, og teoretisk kan man komprimere gasser ekstremt mye. Eks: på PVC har vi noen steder 400MPa.

Membreankompressor:

Membrankompressoren fungerer på mange måter likt med stempelkompressoren men har en membran mellom stempelet om sylinderveggene. På denne måten kan vi lage en kompressor som ikke lekker olje til mediet og vi trenger ikke andre mekaniske akseltetninger mot mediet. Stemplene blir ofte drevet av en veivaksel, drevet av en elektro- eller forbrenningsmotor.

Væskeringskompressor:
Væskeringskompressoren virker ved at den har et eller flere radielle impellere. Radialbladene er festet vinkelrett på en sirkulær plate som er plassert eksentrisk på akslingen. Huset er en stående sylinder som det renner en tetningsvæske ned langs innsiden på. Det kan være alle typer væsker, som oftest vann, men noen bruker oljer eller alkoholer. I komprimeringsprosessen blir denne væsken skitnet til av gassen vi komprimerer. Vi kan nemlig utelukkende komprimere gasser i denne utformingen. Siden væsken blir kontaminert må vi rense/filtrere den i et separat anlegg. Den komprimerte gassen vil også inneholde en tåke av tetningsvæske, som vi kanskje ønsker å tørke vekk.

Fordelene med denne utformingen er at vi får både en effekt av trykk og vakuum. Dette er viktig i anlegg der det er viktig at vi har behov for en enkel, men pålitelig pumpe. Vi kan konstruere pumper med denne utformingen som gir nominelle trykk på omtrent 3333Pa (=0,033 bar). Dette er sugeevnen på en totrinns pumpe. Medregnet friksjon og eventuelle bend på rør kan vi da regne med omtrent 3m løftehøyde på sugesiden. 

Kjøletørker

Kort forklart virker en kjøletørker ved at man kjøler ned luften slik at duggpunktet blir lavere, som resulterer i kondens som vi kan samle opp. Duggpunktet er hvor mye fuktighet en gass kan inneholde, og bestemmes ved temperatur og trykk. Når vi kjøler ned lufte bruker vi et sett av to varmevekslere, først en luftavkjøling og deretter en væskeavkjøling.

Trykkregulator

En trykkregulator virker som en strupeventil, dvs. at den begrenser gjennomstrømningen.

Tåkesmører

Vi bruker tåkesmørere når luften skal tilkobles maskineri som ikke må/kan/bør tørrkjøre. Dette kan f.eks. være før luftverktøy. Tåkesmøreren virker ved at små dråper olje blir tilsatt luften mens den strømmer forbi. Dråpene blir da finfordelte små dråper.

Luftfilter

Et luftfilter tilpasset pneumatiske anlegg virker først ved at alle større partikler (f.eks. vann) som entrer filteret via tilstrømsluft blir slynget ut mot veggene i filteret, der de renner ned mot bunnen av filteret der de samles. Resten av lufta fortsetter deretter gjennom filtreringsmediet.