Virkemåten til MIG/MAG, rørtråd utomat med (in)aktivdekkgass:
lørdag 22. mars 2014
mandag 3. mars 2014
Kompressorer
Skruekompressor:
I separatoren skilles trykkluft
og olje slik at trykkluften fra kompressoren er filtrert til 5 ppm (generelt).
Oljen sirkulerer på ny i et regulert system med kjøling i en oljekjøler og tilføres
kompressorblokken.
Kompressorautomatikken regulerer
start, avlastet drift og stopp av kompressoren, avhengig av luftforbruket og
innstilt driftsmodus. En pressostat
(trykkmåler) gir
signal ved innkoblings- og utkoblingstrykk, og automatikken regulerer driften. Skruekompressorer kan lage trykk opptil 8.3 MPa.
Fordelen med skruekompressorer ar at man unngår trykkslag.
Stempelkompressor:
En stempelkompressor er en type fortrengningskompressor som
består av et stempel, en sylinder, en innløpsventil og en utløpsventil. Gassen
som skal komprimeres, suges inn i kammeret når stemplet beveger seg slik at
volumet øker. Når stemplet så beveger seg motsatt vei, presses gassen ut av
sylinderen gjennom en utløpsventil. En stempelkompressor kan bestå av en eller flere
sylindre, der flere stempler i rekke vil føre til høyere utløpstrykk. Vi kan få både tore mengder og/eller trykk med
stempelkompressorer, men blir oftest brukt når vi trenger store trykk, og
teoretisk kan man komprimere gasser ekstremt mye. Eks: på PVC har vi noen
steder 400MPa.
Membreankompressor:
Membrankompressoren
fungerer på mange måter likt med stempelkompressoren men har en membran mellom
stempelet om sylinderveggene. På denne måten kan vi lage en kompressor som ikke
lekker olje til mediet og vi trenger ikke andre mekaniske akseltetninger mot
mediet. Stemplene blir ofte drevet av en veivaksel, drevet av en elektro- eller
forbrenningsmotor.
Væskeringskompressor:
Væskeringskompressoren
virker ved at den har et eller flere radielle impellere. Radialbladene er
festet vinkelrett på en sirkulær plate som er plassert eksentrisk på akslingen.
Huset er en stående sylinder som det renner en tetningsvæske ned langs innsiden
på. Det kan være alle typer væsker, som oftest vann, men noen bruker oljer
eller alkoholer. I komprimeringsprosessen blir denne væsken skitnet til av
gassen vi komprimerer. Vi kan nemlig utelukkende komprimere gasser i denne
utformingen. Siden væsken blir kontaminert må vi rense/filtrere den i et
separat anlegg. Den komprimerte gassen vil også inneholde en tåke av
tetningsvæske, som vi kanskje ønsker å tørke vekk.
Fordelene
med denne utformingen er at vi får både en effekt av trykk og vakuum. Dette er
viktig i anlegg der det er viktig at vi har behov for en enkel, men pålitelig
pumpe. Vi kan konstruere pumper med denne utformingen som gir nominelle trykk
på omtrent 3333Pa (=0,033 bar). Dette er sugeevnen på en totrinns pumpe.
Medregnet friksjon og eventuelle bend på rør kan vi da regne med omtrent 3m
løftehøyde på sugesiden.
Kjøletørker
Kort forklart virker
en kjøletørker ved at man kjøler ned luften slik at duggpunktet blir lavere,
som resulterer i kondens som vi kan samle opp. Duggpunktet er hvor mye
fuktighet en gass kan inneholde, og bestemmes ved temperatur og trykk. Når vi
kjøler ned lufte bruker vi et sett av to varmevekslere, først en luftavkjøling
og deretter en væskeavkjøling.
Trykkregulator
En trykkregulator
virker som en strupeventil, dvs. at den begrenser gjennomstrømningen.
Tåkesmører
Vi bruker tåkesmørere
når luften skal tilkobles maskineri som ikke må/kan/bør tørrkjøre. Dette kan
f.eks. være før luftverktøy. Tåkesmøreren virker ved at små dråper olje blir
tilsatt luften mens den strømmer forbi. Dråpene blir da finfordelte små dråper.
Luftfilter
Et luftfilter
tilpasset pneumatiske anlegg virker først ved at alle større partikler (f.eks.
vann) som entrer filteret via tilstrømsluft blir slynget ut mot veggene i
filteret, der de renner ned mot bunnen av filteret der de samles. Resten av
lufta fortsetter deretter gjennom filtreringsmediet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)