mandag 9. desember 2013

Væskeringskompressor




Væskeringskompressoren virker ved at den har et eller flere radielle impellere, i dette tilfellet to sett. Radialbladene er festet vinkelrett på en sirkulær plate som er plassert eksentrisk på akslingen. Huset er en stående sylinder som det renner en tetningsvæske ned langs innsiden på. Det kan være alle typer væsker, som oftest vann, men noen bruker oljer eller alkoholer. I komprimeringsprosessen blir denne væsken skitnet til av gassen vi komprimerer. Vi kan nemlig utelukkende komprimere gasser i denne utformingen. Siden væsken blir kontaminert må vi rense/filtrere den i et separat anlegg. Den komprimerte gassen vil også inneholde en tåke av tetningsvæske, som vi kanskje ønsker å tørke vekk.
Fordelene med denne utformingen er at vi får både en effekt av trykk og vakuum. Dette er viktig i anlegg der det er viktig at vi har behov for en enkel, men pålitelig pumpe. Vi kan konstruere pumper med denne utformingen som gir nominelle trykk på omtrent 3333Pa (=0,033 bar). Dette er sugeevnen på en totrinns pumpe. Medregnet friksjon og eventuelle bend på rør kan vi da regne med omtrent 3m løftehøyde på sugesiden. 


Virkemåte:
http://www.youtube.com/watch?v=FFWSWqRG1vE



(Blir oppdatert)

fredag 6. desember 2013

Overtrykksventiler (PSV)

Bytte av swagelok-psv

I dag skulle vi ta en periodisk kontroll/overhaling av en sikkerhetsventil. Da sjekker vi om det er kalibrert riktig og ikke har "satt" seg. Dette kan være et problem for ventiler som ikke har slått ut på en stund (som i-og-for-seg bare er en bra ting). Nevnte ventil skulle slå ut på 10 bar. Dette tester vi ved å koble trykksiden mot en lufttrykkilde, med et fin-manometer og tett kuleventil i mellom. Vi stokker så utløpssiden ned i et vannbad og ser etter luftbobler. Resultatet loggfører vi. Denne ventilen hadde et litt for høyt utslagstrykk, omlag 1,1 bar over på første test. Vi regnet med at dette ar fordi den hadde satt seg, og ønsket derfor ikke å stille på noe før vi testet den en gang til. Da slapp den, og den var riktig. Dette protokollførte vi også. 

Noen PSV-er skal ha et "baktrykk", det vil si at det er trykk på utløpssiden. Dette må vi ta hensyn til når vi tester den. Settat ventilen skal slå ut på 10 bar, men baktrykket er på 2 bar => da må testtrykket være på 8 bar siden det ikke er trykk i vannbadet.

Når vi stiller på ventilen spenner vi eller spenner av fjæra. Det er denne som holder setet på plass. Når man skal montere swagelok-komponeneter har man en litt annen fremgangsmåte en på andre flenser. Det er ikke klatepakninger, men gjengeteip eller en konet linse som brukes. Pass på at flatene er rene og hele. Man skrur til med hendene slik at flatene treffer, og drar deretter 90* med en fastnøkkel.

Sikkerhetsventiler skal plomberes før de monteres, og individnummer skal henges på. Dette gjør det lettere å spore feil og gjøre periodiske kontroller.

Sveiseoppdrag (del 2)

Montering

Før vi sveiste hyllen på plass skaffet vi varm arbeidstillatelse. I tillegg til dette koblet vi midlertidig ut den/de nærmeste branndetektorene og satte opp vernevegger og branntepper. Dette er for å skjerme mot varme og det sterke lyset. Av personlig verneutstyr hadde vi sveisemaske med friskluft siden det ikke var direkte avsug der, og heldekkende flammehemmede tøy.
Som sikkerhet arbeidet en med sveisingen, mens den andre stod brannvakt. Når man er brannvakt skal man se etter farlige situasjoner og forhindre eventuell brann. Vanlige forholdsregler er å dekke til og ha et brannslange/apparat for hånden. Man skal også sitte en angitt periode etter fullført arbeid for å være sikker.

Pinnene vi brukte er typen P47D 3,25*250. De kan vi bruke til forskjellige typer sveis. De passet bedre enn 2,5mm til denne jobben fordi vi ønsket så stor avsetning som mulig så skulle slippe alt for stor varme-deformering på godset, som var en bærende konstruksjon. Av pakken kunne vi lese av på AC/DC+ strøm måtte vi ligge i området 80-130A (ampere). Omkring 90-100A passet fint. 

Begge arbeidsstykkene hadde en sveisbar coating, så vi trengte ikke å slipe bort denne. Siden hyllen ikke skulle holde meget stor vekt var det ikke nødvendig med hel sveis. Først punktet vi platen i ønsket posisjon. Deretter la vi fem larver på omlag 50 mm på toppen fordelt 1+3+1 (kortvegg/langvegg/forvegg på i-bjelke). Etter at vi hadde fjernet slagget og fått godkjent sveisene teste vi platen vet at to personer hang/satt på den. Vi ryddet opp og leverte arbeidstillatelsen.