Overhaling av gear

Denne dagen måtte vi overhale et gear fordi splinten hadde knekt. Et gear (les: gir) er det som overfører kreftene fra rattet på en ventil til spjeldet/setet osv. Det fungerer som et snekkedrev, med et forholdstall likt med antall tenner, da skruen som sitter på rattstaget er engjenget. Splinten er overføringen av krefter mellon rattstaget og snekka. 

Da vi skulle hente rattet med gear (man kan koble dette av ventilen) satt det helt fast. For det første var de ikke mulig å vri på det, for det andre var den elt inpakket i isolasjon. Isolasjonen er rund en del rør for å forhindre enten varme eller kuldetap. De som lager disse har fagbrev som isolatører. Vi fikk det til slutt løs og tok det med til verkstedet. Selv etter å ha åpnet lokket kunne vi ikke turne hjulet. Det viste se av splinten var helt ødelagt. Her hadde skjerkreftene blitt så store at den hadde blitt klippet rett av. Rettere sagt hadde den blitt bøyd og det var mye arbeid i fjærne den igjen. Da vi skulle sette inn ny splint målte vi hullet og slo opp i VHB for å bestemme hvilken av størrelsene vi skule velge. Etter å ha byttet ut splinten byttet vi også fettet, da det er nødvendig for å forhindre korrosjon og unødvendig motstand. Dette er det samme fettet man benytter i lagre.

• planlegge og utføre arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og prosedyrer
• demontere, reparere, montere og funksjonsteste mekaniske komponenter i bedriftens produksjon
• sette sammen, modifisere og teste mekaniske komponenter i tråd med spesifikasjoner
• • utføre vedlikehold og reparasjoner i tråd med gjeldende regelverk og produsentens tekniske dokumentasjon
  • planlegge arbeidsoppdrag og utføre vedlikehold, feilsøke, reparere og funksjonsteste mekaniske komponenter og redegjøre for alternative løsninger
  • velge oljer og smøre- og festemateriell i tråd med spesifikasjoner og produktdatablader

Overhaling av Elektromotor 2 av 2

Ø .: Her ser vi motorens deler: buret/huset, rotoren, endelokk, lagre, vifte og akkumulatoren.N.: Her ser vi tydelig rotorens vridning i forhold til buret.

Her ser vi motorens koblingsbrett, der kan vi koble den på stjerne- eller deltakobling. Det er også mulig å endre rotasjonene, men den vil ikke være like kraftig da. Les mer om dette på egn side (øverst).Nth.: buret sett ovenifra. Det er en liten pasning mellom rotoren og buret så den skal rotere fritt, men blir avstanden for stor vi ikke iduksjonskreftene blir sote nok til å drive den rundt. 

Her trekker jeg av lageret, måler det og akselen med et mikrometer. Deretter presser jeg det på igjen ved hjelp av en presse med hylsesett. 

Motorens virksmåte:

Trefaset Kortsluttningsmotor (AC)

De viktigste delene i en kortslutningsmotor er statoren som er stillesående og rotoren som som roterer. Statoren er laget av tynneblikkplater, som har spor som det ligger viklinger i. Den har for eksempel tre spoler med 120° mellomrom. I en motor med seks spoler ville det vert 60° mellom spolene osv. I en trefasemotor er antall viklinger delelig med tre. Vikligene er plassert konsentrisk om rotoren.

Rotoren ligger i motorens senterlinje og en en sylindrisk metallstav med utsparringer der det ligger lederstaver enten av kobber eller aluminium. Ved rotorendene (der lagrene ligger) er endestavene forbundet med kortslutningsringer av flussølv som blir smeltet på plass ved hjelp av induskjonsvarme som ikke smelter lederstavene. Stavene ligger rundt som et bur, derav navnet burvikling. Dette buret har en svak vridning. 

Statorviklingene er koblet til et vekselstrømnett som lar strømmen i viklingene stige og falle med strømmens frekvens. Dette frambringer et magnetisk felt som også varierer med strømmens frekvens. Denne strømen forårsaker en sterk strøm i lederstavene gjennom induksjon. Samtidig lager lederstavene et sterkt magnetfelt omkring kortslutningene.

Disse magnetiske feltene, i statoren og rotore, støter fra hverandre. Dette fører til moment og bevegelse. Turtallet til rotoren er 3-10% lavere enn omdreiningstalet til magnetfeltet. Dette kaller vi for asynkront, derav sidenavnet asynkron kortslutningsmotor.

Disse motorene kan i teorien ha tre spoler, men for å sikre en god start- og riktig dreieretning, har de ofte seks spoler i 60° (topolt) eller tolv spoler i 30° vinkel (firepolt). En topolt motor har som oftest et turtall på 2700rpm, mens en firepolt har mellom 1350-1500rpm, alt etter etterslepet.

I de asonkrone kortslutningsmotorene trengs det ikke strømforsyning utenfra til rotoren, da dette oppstår ved induksjonen. Denne konstruksjonen er enkel og er defor veldig vanlig fordi den trenger lite vedlikehold, har lang levetid og er lite ømfintlig mot for eksempel overspenning.

• planlegge og utføre arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og prosedyrer
• demontere, reparere, montere og funksjonsteste mekaniske komponenter i bedriftens produksjon
• sette sammen, modifisere og teste mekaniske komponenter i tråd med spesifikasjoner
• utføre vedlikehold og reparasjoner i tråd med gjeldende regelverk og produsentens tekniske dokumentasjon
• planlegge arbeidsoppdrag og utføre vedlikehold, feilsøke, reparere og funksjonsteste mekaniske komponenter og redegjøre for alternative løsninger
• koble fra og til det elektriske systemet ved reparasjons- og vedlikeholdsarbeid i tråd med gjeldende regelverk
• utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med rutiner og gjeldende regelverk

Overhaling av el-motor 1 av 2

Dette innlegget vi handle om en overhaling av en el-motor; ved sprørsmål om virkemåte se egen side (øverst).
 Denne oppgaven er ren trening og motoren skulle kasseres, men jeg fikk og til å trene på den. Den er veldig treg, så noe må forhindre den i å rotere uavbrutt. Dette kan være lagre, eller andre fremmedleger.

Først finner jeg frem nødvendig verktøy, her trenger jeg små nøkler og skrutrekkere. Når jeg fjerner dekselet bak kommer viften til syn, den ska avkjøle motoren. Det utvikler ganske mye varme ved iduseringen og (av)magnetisering. Mer kommer etter hvert som jeg får flere bilder. :)

• planlegge og utføre arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og prosedyrer
• demontere, reparere, montere og funksjonsteste mekaniske komponenter i bedriftens produksjon
• • utføre vedlikehold og reparasjoner i tråd med gjeldende regelverk og produsentens tekniske dokumentasjon
  • planlegge arbeidsoppdrag og utføre vedlikehold, feilsøke, reparere og funksjonsteste mekaniske komponenter og redegjøre for alternative løsninger
  • koble fra og til det elektriske systemet ved reparasjons- og vedlikeholdsarbeid i tråd med gjeldende regelverk
  • velge og bruke digitale og analoge måleverktøy i tråd med gjeldende krav til nøyaktighet
  • registrere avvik, utarbeide avviksrapporter og gjennomføre korrigerende tiltak

Trykktesting

I uke 15 og 17 var/er det stopp i elektrolyseanlegget i klorfabrikken, og det er lagt mange nye plastrør¹ som måtte trykkprøves. Dette må gjøres for å sikre at disse holder tett. Det er mye vanskeligere å se hull i dette materialet enn i stålrør. Rørene var store, Ø300 og skulle fylles med vann og deretter trykkes til 14bar². Dette er tidkrevende arbeid, da rørene må tømmes for luft før vi setter trykk. Det første røret fylte vi med en vanlig dampslange –det tok tid. Det neste fylte vi derfor med brannvann, som har 11,7bar trykk. Ulempen med dette var at eventuelle lekkasjer ville lekke mye. En «regel» ved trykkprøving er å kjør et trykk på [1,5*arbeidstrykket], altså 50% ekstra. Det var noen lekkasjer, som vi kikset ved å pakke om ventilene. Da byttet vi fra EBDM-pakking (vanlig gummi) til PTFE (teflonbelagt). Ulempen med dette er at siden PTFE-pakningen er hardere må flensen trekkes til noe hardere, noe som kan ødelegge den siden den er av plast.

¹ Egentlig er disse rørene bygd opp av et plast-kompositt, nesten som karbonfiber eller glassfiber.

² 14 bar= 14 ganger atmosfærens trykk.

Utstyr for å generere trykk. Pneumatisk motor og hånddrevet stempelpumpe.

Trykkmålestasjon med utblåsningsventil.

• planlegge og utføre arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og prosedyrer
• demontere, reparere, montere og funksjonsteste mekaniske komponenter i bedriftens produksjon
• • utføre vedlikehold og reparasjoner i tråd med gjeldende regelverk og produsentens tekniske dokumentasjon
  • planlegge arbeidsoppdrag og utføre vedlikehold, feilsøke, reparere og funksjonsteste mekaniske komponenter og redegjøre for alternative løsninger
  • måle trykk, temperatur og mengde og vurdere måleresultatene med tanke på kvalitetskrav
  • kontrollere og dokumentere utført arbeid i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystem

Ventilstøtter

Vi ble bedt om å lage 5 ventil støtter til store PSV-er (sikkerhetsventiler). Dette var for å slippe å legge dem horisontalt, som ville ført til behov for å trykkprøve dem på nytt. Vi fikk se på en av de støttene som allerede var i bruk og vi tok nødvendige mål. Deretter skrev vi ut 14m med 40mm vinkestålprofil av vanlig konstruksjonsstål. Dette er det som kalles "svartstål" (fordi det ser svart ut) og er meget egnet til sveising. Les mer om legeringer på en av mine sider (øverst, materialer)  Vi lastet dette på bilen og sikret det så det ikke skulle løsne.

Når vi kom til verkstedet fant vi frem nødvendig verktøy, og vi tenkte av vi kom til å trenge et sveiseapparat med pinner, vinkelsliper med 5’’ kutte- og slipeskive, samt slagghakke og stålkost.  Etter å ha merket opp og kuttet i stålprofilene slipte vi ned kantene så de ikke skulle være skarpe; dett gjør det også lettere å få en skikkelig sveisesøm. Da vi skulle sveise måtte vi først velge riktig metode. På min jobb har vi apparater til MMA og TIG tilgjengelig på verkstedet. MMA-sveis er en elektrode(pinne)sveis, der kan man velge mellom sure, basisike og rutile pinner. TIG benytter en volframelektrode som ikke smelter, tilførsel av materiale gjøres manuellt. Vi valgte MMA, fordi det er mest hensiktsmessig, og det er typen jeg er mest fortrolig med (og det er viktig) :) Vi slipte kantene ned så vi kunne benytte kilesveis, da får sveisen rak i større overflate og blir sterkere. Vi valgte derfor en pinne som var litt tykk og som tålte sterk strøm (vi stilte med hjulet iunn på ca 80-100A) så den skulle avsette mye. Etter endt arbeid ble sveisene inspiser for å sikre at de hadde god nok kvalitet. Etter at disse var ferdige malte vi dem med bengalack for å forhindre unødig korrosjon.

-planlegge og utføre arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og prosedyrer

• velge materialer for bearbeiding ut fra arbeidstegninger og spesifikasjoner
• velge og bruke maskiner og utstyr til å skjære, kutte og sage i tråd med arbeidsoppdrag
• velge og bruke skjæreverktøy og sette opp bearbeidingsmaskiner i tråd med tegninger og arbeidsbeskrivelser
• utføre korrosjonsbeskyttelse og overflatebehandling av ulike materialer i tråd med arbeidsoppdrag
• velge og bruke digitale og analoge måleverktøy i tråd med gjeldende krav til nøyaktighet
• bruke sveisemetoder til vedlikehold og reparasjon i tråd med gjeldende standarder
• kontrollere og dokumentere utført arbeid i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystem
• utføre beregninger knyttet til materialforbruk og valg av utstyr

Neddreiing og overhaling av pumpe

Denne dagen fikk jeg beskjed om at jeg skulle dreie ned en impeller av plast. Dette kan være krevende arbeid da plasten «fliser» seg lett og gjør at man må kutte den løs med kniv. Man bør også operere på lave turtall, siden friksjonsvarmen kan brenne/smelte plasten. Jeg regnet ut passende turtall ved hjelp av VHB.

 Først skulle jeg demontere pumpen. Før jeg satte i gang fant jeg frem nødvendige tegninger og verktøy. Denne pumpen var den magnetderevet sentrifugalpumpe, dvs at akslingen fra motoren ikke har direkte kontakt med impelleren. Mellom akslingen og impelleren sitte det en "hatt" som fungerer som en tetning. Det betyr at denne pumpen ikke har en akseltetning. VI har flere typer akseltetninger: Simmerringer er gummitetninger med en tette- og beskyttelsesleppe. Denne ringen er forsterket, og støttet opp av en metallring. På denne ringen virker det en kraft i form av en fjær, som presser pakningsmateriellet mot flaten. Denne type pakninger blir brukt i hurtiggående aksler og lavt trykk.

Pakkbokser brukes bruker vi når vi har en aksling som roterer sakte eller har et svakt aksialt trykk. Pakkboksen er en pakning med et tegningsmateriale som for eksempel et impregnert tau. Denne blir presset av pakkboksbrillen med et konstant trykk fra en utsparring fra huset mot akslingen og det faststående huset. Denne pakningen kan gjøres gasstett hvis vi presser den med et smøremiddel (fett).  På denne tetningstypen er tetningsmaterialet mindre elastisk og siden det blir deformert slik at trykket minker må vi ettertrekke eller montere en elastisitet (fjær, strekkbolt), slik at den strammes etter hvert.  

Glideringsbokser er en mekanisk tetning, og fungerer ved både lave og høye turtall og høyt trykk. Tetningsflatene i denne pakningen er to planslipte ringer av plast (f.eks. PTFE), keramikk eller grafitt. Disse må ha en meget jevn overflate, og følgelig koster dette mye. Denne typen pakkbokser vil med tiden bli slitt, da ringene sliper på hverandre. Den ene ringen er festet til huset, mens den andre roterer med akselen. Glideringene trykkes mot hverandre ved hjelp av fjærer, som sørger av de ligger på hverandre etter hvert som de slites. Man pumper en sperre- og spylervæske inn i tomrommet i boksen slik at den holdes kjølig og avslipt materiale blir fraktet bort. Dette fungerer også som et andre lag for å forhindre at aggressive og/eller farlige stoffer skal lekke ut.  

Jeg målte impelleren til Ø150 og den skulle dreies ned til Ø120. Dette var for å får riktig løftehøyde. Man kan regulere dette trykket, løftehøyden, med å regulere turtallet på motoren eller å endre størrelsen på impelleren.

Sentrifugalpumpens ytelse (mengde og trykk) bestemmes av impellerbladenes høyde og lengde, samt rotasjonshastigheten. Andre faktorer, som antall impellerblader og stigning på bladene, spiller mindre rolle.

Når vi skal regne ut en pumpes ytelse har vi to forhold vi bruker:

- transportmengde V

Blir målt i liter/min, liter/sek eller m³/h (time). Dette viser hvor stort væskevolum en pumpe kan flytte på en gitt tid.

 H= Pq/Fg= Pq/p*g*V

 Pq= pumpas transportytelsep= væskens densitet (tetthet)V= væskestrøm

- løftehøyde H (meter)

Løftehøyden er et energetisk uttrykk som dreier seg om den overførbare transportytelsen til en pumpe. Transportmengden er et "urealistisk" tall, siden de fleste anlegg har løftehøyder, bend og annen motstand, som for eksempel friksjon i rør og innsnevringer i ventiler.

Når vi skal regne ut ytelsen bruker vi Pq, og vekten av væsken Fg. Vi bruker formelen til høyre.

Løftehøyden kan tenkes som høyden på en vannsøyle som pumpa kan lage i et friksjonsfritt, vertikalt (loddrett) rør. 

Virkemåte

Innløpet til pumpa er i senter av impelleren, med rørinnføring midt i pumpehuset. Innløpet i en sentrifugalpumpe kalles for sugeside. Dette kan være et noe misvisende navn, da sentrifugalpumper normalt ikke kan suge inn væsker. Impelleren akselererer væsken som sommer inn, og sentrifugalkraften gjør at mediet strømmer radialt utover fra akselen (senter) og inn i det spiralformede samlerøret og deretter til trykkstussen.

Når mediet spres utover i samlerøret (huset) øker tverrsnittet, og hastigheten reduseres; dermed går en stor del av væskens bevegelsesenergi over til statisk  trykkenergi. Når mediet forlater trykkstussen har den et overtrykk lik løftehøyden H. Derimot blir det ved sugestussen laget et undertrykk lik sugehøyden ved at væsken som suges inn blir akselerert i løpehjulet. Da blir mye at det statiske trykket omformet til bevegelse. Det er på grunn av det lave statiske trykket ved sugestussen at den kan suge. 

Siden AC-motorer har «faste» turtall, hvis man ikke bruker omdreving som er ganske dyrt, lønte det seg å dreie ned impelleren. For å være sikker på at jeg dreide ned til riktig verdi, målte jeg flere ganger med skyvelære underveis. Da jeg monterte pumpen passet jeg på at alle bolter var godt smurt. Siden dette var en magnet-drevet pumpe var det viktig at det ikke som jernstøv eller  -spon inn mens jeg jobbet.

Vinterferie

Mandag

På mandagen hentet vi en saltlakepumpe som lakk. For å få den ut måtte vi bruke kran og taljer, da den veier en del. Da den skulle ånes måtte vi ha på kjemikaliebriller for å forhindre sprut i øynene. Da vi åpnet den var den tydelig slitt, med sprekker og dårlige pakninger. Vi prøve å trykksette den med vann på 2bar for å se hvor lekkasjon var, men vi fant ut at hele måtte byttes ut. Vi hentet en helt ny pumpe på lageret og demonterte, rengjordae og smørte denne for vi satt den sammen og inn igjen. Når man skal satte inn pumper er det viktig at de er avrettet, det forhindrer unødig slitasje og kan senke energiforbruket med 15%.

Tirsdag

I dag skulle vi bytte filterstavene til saltsyreanlegget, de var veldig skitne, og fungerte ikke bra lengre. Det var en lett oppgave selv om det kan gasse noe da den åpnes. Når den skal monteres måtte den dras til med et moment på 175Nm. Da bruker man en monentnøkkel, som er som en litt stor skralle som lager en kneppelyd når den når den innstilte monentet.

Onsdag
Siste deg denne uken før jeg tar meg litt fri! :) I dag var det ganske rolig, den eneste oppsatte oppgaven var å bytte lagre og aksel på den ene drivrullen på salttransportbåndet. Dele var ganske rustne, men i grei stand og etter litt sandblåsing og overflatebehnadling og olje, ble de godt brukbare igjen.

I det vi skulle montere akselen ble det oppdaget en klorlekkasje, og den måtte tettes omgående. For å finne ut hvordan røret/flensen lekkasjen skjedde i så ut, brukte vi et P&I-skjema (Piping and Instrument/Rør og Instrument).